Spørsmål om å få til en felles sank i Gol ble allerede nevnt på årsmøte i 1950. Styret fikk i oppdrag å arbeide med saken, og på møte 5.mai 1951 ble det valgt en nemnd til å arbeide med å få til en felles sank. Laget fikk i gang frivillig sauesank i heimskogene dette året.
Tvungen felles sauesank ville ta tid å innføre, da det måtte til både en Kongelig Resolusjon i samsvar med Kap. 9 i jordlova, og vedtekter som måtte godtas av flertallet. Dette måtte det arbeides videre med. Den Kongelige resolusjon angående tvungen felles sauesank i lovs form, kom i orden. Ivar Eldstad i Gol jordstyre redegjorde for lovverket i et møte der alle saueeiere var innkalt. Nå skulle det bli gjort forsøk på å få dette innført i Gol kommune. Resolusjonen er datert 14. oktober 1955, og ble vedtatt på årsmøte 1955. Sankelaget skulle være et eget lag. Før det kom så langt måtte saueeiere som ville bli med i laget, skrive under med bindende underskrift på at de godtok regelverket. I forkant av dette var det jobbet mye med å få folk med. Det ble også vedtatt at sanken av sau på utmarksbeite burde være ferdig innen 1. oktober.

Det ble samtidig vedtatt at sankebasene skulle være sankestyre, som igjen selv skulle velge sin formann. Den frivillige sauesanking som hadde vært i gang en tid, fungerte heller dårlig. Men det viste seg at det heller ikke ble så enkelt om det var tvungen sank. Reglene som var vedtatt, var ikke lovlige ble det påstått av noen. Det viste seg at det var de. Det ble krevd penger av de saueeierne som ikke møtte på fellessanken dersom andre sanket deres sau.
I 1954 var beløpet satt til kr 5.- pr sau, som skulle komme laget til gode. I 1961 ble nye reviderte regler vedtatt. Her skulle bl.a. alle som hadde sauen inngjerdet om sommeren, slippe å være med på fellessanken.

Gol sau- og geiteavlslag har i alle år lagt ned et stort arbeid for å få fellessanken til å fungere. Laget har fra 1977 mottatt statstilskudd for organisert sanking. Styret for sankelaget ble nå det samme som styret for småfèlaget. I 1978 ble sankelagspengene brukt til skyss i sanken, innvollsbekjempelse, saltsteiner, doseringspistol og annonsering av sanken i lokalavis. Det skulle også føres tilsyn med sauen på beite.
I 1981 ble det vedtatt å bruke sankelagspengene som tilskudd til sprøytevæske og tilskudd til bjeller. Fra 1983 ble det også muligheter for tilskudd til walkie talkie, og det var det mange som benyttet seg av. I 1984 ble det gitt tilskudd til oppsetting av sankekveer. Tilsynsmenn var i en periode oppnevnt av styret. Disse skulle levere tilsynsrapporter fra turer gått minst hver 14. dag. Rapportene blir i dag levert inn fra alle saueeierne. Grunnen til det er at antall rapporter levert gir rett til tilskudd. I 1984 ble dagmulten for ikke å møte på felles sank økt fra kr 50.- til kr 300.-

Utmarksoppsyn er i dag ansatt i delt stilling med fellesfinansiering fra Gol småfelaget, Gol kommune, skogeierlaget, bondelaget og grunneierlaget. Oppgaver og instruks for utmarksoppsynet i Gol kommune ble utarbeidet etter forslag fra Gol viltnemd, Hallingdalselvas fiskeforening, Gol grunneierlag, Golsfjellets fiskeforening, Gol bondelag, Gol skogeierlag og Gol Småfèlag.
Fra 1986 måtte sanken omlegges. Eksplosjonsulykken i et atomkraftverk i Tsjernobyl førte til at radioaktiv nedbør (cesium) forurenset fjellområdene i Hallingdal. Nedbøren var ganske lokal, slik at områdene ble ulikt forurenset. Det ble registrert radioaktivitet i kjøttet og det ble bestemt at sauen måtte nedfòres på innmarksbeite til de kom under 600 bequerell. Dette forårsaket tidligere sanking over hele kommunen, både for å få fastlagt hvilke områder som måtte ha lenger tid på hjemmebeite, og for i det hele tatt å få tid til dette før vinteren kom. Det er fylkesveterinæren som har ansvaret for soneinndelingen, mens målingen av radioaktiviteten er næringsmiddelkontrollen sitt ansvar. Dette har ført til en del omlegginger for saueprodusentene med tidligere sanking, og seinere levering av slakt for de som måtte fòre ned besetning.