HVORFOR ?

Hvert år slippes ca 1800 sau og 40 storfe på utmarksbeite på Golsfjellet, vest av Fv51 mellom Gol og Leira. Med årene har det blitt færre og færre bønder med sau i Gol og færre og færre sauer. Siden år 2000 er antall sauebønder halvert og i løpet av siste 5 år er antall sau i området gått ned med 400.

Hva betyr dette? Jo, sau på utmarksbeite har noen fellestrekk med oss mennesker. Noen er hjemmekjære og holder seg i et lite område, mens andre vil oppleve verden og legger ut på vandring. Historisk vil sau som vandrer snu når de møter annen sau i et nytt område, men når det har blitt færre bønder som slipper sau er det noen områder hvor det ikke er sau, og de som vandrer kan trekke videre. Da kommer det kjedelige. Sauen kan vandre ut i et område nesten like stort som Bærum kommune, og det blir som å leite etter nåla i høystakken når høsten kommer. Og som om ikke det var nok. Finner sauen et område den likte der ute på sin vandring, ja da trekker den dit neste år, og så er det nye sauer som ønsker å legge ut på vandring….

Derfor er det satt opp et sperregjerde på Golsfjellet.

HARDE FAKTA

Som det ligger i navnet – gjerdet skal skape en sperre. Det skal kort og godt stoppe dyrene fra å trekke ut fra området som bøndene ønsker at de skal være i.

På Golsfjellet har vi i vest og nord naturlige grenser i vannene Vannen, Storevatn og Tisleifjorden med elvene imellom. I sør og sørøst danner sperregjerdet den resterende grensa. Det inngjerda området er på ca 50 600 daa, det er litt mindre en Mahatten i New York.

Sperregjerdet er 14,9km langt og er et strømgjerde. Det består av 3500 stolper, 45km med ståltråder, 6 ferister, og en rekke med stikrysninger. Sperregjerdet har som regel tre ståltråder i høyden, men i noen områder kan det være et farget polyesterbånd på toppen. Det er fordi storfe kommer inntil gjerdet i dette området og da er det fint at gjerdet er noe høyere og har en godt synlig tråd på toppen.

Strømgjerde betyr at man får et lite støt hvis man kommer borti gjerdet. Det er ikke farlig, men gjør litt vondt. Dyrene er vant med strømgjerde fra hjemme på gården så de vet hva som skjer kommer de borti gjerdet og holder derfor avstand. Men når det er sagt, så kan fristelsen være for stor for noen og da går de gjennom selv om det gjør vondt.

KART - ØSTRE DEL

KART - VESTRE DEL

BEITEKVALITET

Golsfjellet utmarkslag fikk i 2001 utført en beitekartlegging av Golsfjellet. Den viser at det er mye godt beite på Golsfjellet, både i områdene syd av sperregjerdet (som blir på utsiden) og på nordsiden av gjerdet (som blir på innsiden). Totalt sett det mat til ca 4000 sau på det inngjerda området. Med ca 2000 dyr i området det er ingen fare for at det blir for lite

BEITEADFERD

(Kilde: www.agropub.no) Sauen har en kløyvd og lett rørlig overleppe og en smal nese som gjør at den kan beite mer selektivt enn storfe. Som storfe og geit har sauen en hard muskelpute istedenfor framtenner i overkjeven. Når de velger ut spesielle planter og plantedeler går de etter lukt, smak og syn. Sauen eter mer urter enn geit, hest og storfe. I tillegg til gress og urter beiter de gjerne lauv. De velger nye skudd og planter på tidlig utviklingsstadium fremfor stengler og bredbladet gress. De velger oftest grupper av beiteplanter i denne rekkefølgen: Først urter, så gress, så starr og andre halvgress og til sist lyng, busker og trær. Alder, læring og rase spiller en viss rolle for plantevalget, men beiteintensitet, næringsbehov, botanisk sammensetning og utviklingsstadium på plantene har mye å si for hvor sterkt de selekterer på beite. Korthalede saueraser, f.eks spælsau og villsau, beiter ofte mer trevegetasjon, som lauvtrær, enn andre saueraser.

Sauer er stedbundne og noen raser har sterkt flokkinstinkt, f.eks villsau. Det er likevel forskjeller i måten de ulike rasene flokker seg. Spælsauen går i større flokker enn norsk kvit sau, som gjerne beiter i små familiegrupper. Spælsauen beiter også gjerne høyere i terrenget. For sauer med sommerbeite i utmarka er det vanlig at døtre gjerne beiter der moren har hatt sine beitesteder. Det blir da kalt hjemmeområde for disse sauene.

Sauer har faste døgnrytmer når det gjelder ulike aktiviteter som beiting, vandring, hviling og drøvtygging. Størstedelen av døgnet bruker de til beiting og drøvtygging. De kan ofte beite 7-11 timer hver dag, og bruke rundt 8 timer per dag på drøvtygging mellom beiteperiodene. Vanligvis beiter de mest aktivt rundt soloppgang og om kvelden før solnedgang. Nord. Høy temperatur og insekter om dagen fører til mer beiting om natta og mindre om dagen. Det varierer hvor i terrenget sauene er etter hvordan været er. Ved kraftig regn slutter de å beite og søker ly, men litt regn bryr de seg oftest ikke noe om. Sauene har faste hvilesteder på beite, og når de beveger seg raskt mellom ulike områder i beite går de oftest etter hverandre slik at man kan se sauestiger i fjell og skog etter dem.