Utmarksbeite i Gol
UTMARK OG BEITETRYKK I ENDRING
Der vi mennesker ser f.eks blåbærlyng, vier og granbusker ser dyra langt mer. Vi sier at sau og storfe nytter resursene i utmarka, men hva betyr det i praksis og hva gjør bonden i den sammenheng?
Golsfjellet utmarkslag SA fikk i 2001 utført en beitekartlegging av Golsfjellet. Den viste at det er mye godt beite på Golsfjellet, både i områdene syd av sperregjerdet (som blir på utsiden) og på nordsiden av gjerdet (som blir på innsiden). Totalt ble det den gang vurdert til at det var mat til ca 4000 sau på det inngjerda området.
Når sperregjerdet ble tatt i bruk fra 2020 endrer beitetrykket seg på Golsfjellet. Det blir flere dyr og mer beitetrykk på innsiden av gjerdet og mindre på utsiden. For å kunne følge med på endringen over tid har Gol beitelag SA fått utført en ny beitekartlegging sommeren 2023 av området innenfor gjerdet. Kartleggingen viser at dyretallet innenfor gjerdet er oppunder kapasiteten til området, men 'kapasitet' i denne sammenheng er det dyretallet som gir optimal produksjon av kjøtt, samtidig som beitegrunnlaget ikke blir forringa på lang sikt. Det kan forstås som at det er mye mat igjen, men enkelte områder vil man se at det er godt spist.
Over tid vil man trolig se en liten forskjell på Golsfjellet sør og nord av sperregjerdet. På nordsiden (innsiden) hvor det er større beitetrykk bør det komme opp mindre ny lauvskog og åpne områder i bjørkeskog forblir åpne. Men, granbuskene spiser hverken sau eller storfe, så de kommer over alt!
BEITEKARTLEGGING 2023
Beitekartlegging er et eget fagfelt. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjort kartleggingen. Rapporter fra arbeidet finner man her:
- Kortversjon - beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet
- Hovedrapport - beitekapasitet og beitetilhøve på Golsfjellet
Ut fra dette arbeidet ble det offentlige vegetasjonskartet for Golsfjellet oppdatert. NIBIO har en karttjeneste hvor man kan se på mange forskjellige emner, men i denne sammenhengen er vegetasjonskart for sau av interesse. Det finner man her:
Lurer man for eksempel på hvorfor sauen liker å beite rundt hytta, så viser dette kartet mye av årsaken. Gode beiteområder kommer av næringsrik jord med jevnt med fuktighet. Dette forsto de også i sin tid da de ryddet støler rundt om på Golsfjellet. Det var jo hendig å ha gode beiter rundt stølen når melkekuene skulle hentes inn to ganger for dagen. Når man derimot fant ut at man skulle skille ut hyttetomter burde man kanskje ha tenkt motsatt og funnet et område med dårlig beitekvalitet, men i ei li med god utsikt og gode solforhold, og ikke rett utenfor gjerdet.
Ønsker man å lese mer om beitekartlegginger på Golsfjellet finner man også kartleggingen fra 2001 her:
BEITEADFERD
(Kilde: www.agropub.no) Sauen har en kløyvd og lett rørlig overleppe og en smal nese som gjør at den kan beite mer selektivt enn storfe. Som storfe og geit har sauen en hard muskelpute istedenfor framtenner i overkjeven. Når de velger ut spesielle planter og plantedeler går de etter lukt, smak og syn. Sauen eter mer urter enn geit, hest og storfe. I tillegg til gress og urter beiter de gjerne lauv. De velger nye skudd og planter på tidlig utviklingsstadium fremfor stengler og bredbladet gress. De velger oftest grupper av beiteplanter i denne rekkefølgen: Først urter, så gress, så starr og andre halvgress og til sist lyng, busker og trær. Alder, læring og rase spiller en viss rolle for plantevalget, men beiteintensitet, næringsbehov, botanisk sammensetning og utviklingsstadium på plantene har mye å si for hvor sterkt de selekterer på beite. Korthalede saueraser, f.eks spælsau og villsau, beiter ofte mer trevegetasjon, som lauvtrær, enn andre saueraser.
Sauer er stedbundne og noen raser har sterkt flokkinstinkt, f.eks villsau. Det er likevel forskjeller i måten de ulike rasene flokker seg. Spælsauen går i større flokker enn norsk kvit sau, som gjerne beiter i små familiegrupper. Spælsauen beiter også gjerne høyere i terrenget. For sauer med sommerbeite i utmarka er det vanlig at døtre gjerne beiter der moren har hatt sine beitesteder. Det blir da kalt hjemmeområde for disse sauene.
Sauer har faste døgnrytmer når det gjelder ulike aktiviteter som beiting, vandring, hviling og drøvtygging. Størstedelen av døgnet bruker de til beiting og drøvtygging. De kan ofte beite 7-11 timer hver dag, og bruke rundt 8 timer per dag på drøvtygging mellom beiteperiodene. Vanligvis beiter de mest aktivt rundt soloppgang og om kvelden før solnedgang. Nord. Høy temperatur og insekter om dagen fører til mer beiting om natta og mindre om dagen. Det varierer hvor i terrenget sauene er etter hvordan været er. Ved kraftig regn slutter de å beite og søker ly, men litt regn bryr de seg oftest ikke noe om. Sauene har faste hvilesteder på beite, og når de beveger seg raskt mellom ulike områder i beite går de oftest etter hverandre slik at man kan se sauestiger i fjell og skog etter dem.